Trening med target

Trening med target

Targeting er en instruksjonsteknikk som vi ofte benytter oss av i klikkertrening. Teknikken er på mange måter en ”shaping-snarvei”, eller en mellomting mellom shaping og lokking.

Tekst: Morten Egtvedt

Vi har dessverre ikke noen god norsk oversettelse for dette ordet. «Målpinne» og “pekestav” er brukt, men det lyder ikke på langt nær like fancy. En target stick (også kalt touch stick) kan være en pinne med passende lengde, ca. 30-80 cm. De fås kjøpt sammenleggbare i aliminium, men i prinsippet kan et target være hva som helst, en kvist, en penn eller gjerne din egen pekefinger hvis du ikke har noe annet for hånden. I noen øvelser er det mer hensiktsmessig å bruke flate target, f.eks. musematter, plastlokk eller lignende. De mest ”avanserte” bruker også laserpenn som target der det passer.

Men hva kan nå egentlig denne target sticken brukes til? Ganske mye faktisk, og det er en ”forferdelig” morsom måte å trene på! Vi vil nå først forklare litt om den grunnleggende treningen med target, og så skal vi ta for oss flere eksempler der du med fordel kan bruke target under innlæringen.

Innlæring av target stick
Grunnlaget for å bruke target sticken er at vi lærer hunden å berøre enden av pinnen med snuten. Dette kan gjøres på følgende måte:

Trinn 1
Hold target sticken rett foran nesa til hunden og vent! Første gang vil hunden sannsynligvis lukte på den av ren nysgjerrighet – klikk og belønn.

Trinn 2
Gjenta dette flere ganger. Etter et par forsøk vil kanskje hunden vente en stund med å berøre pinnen og prøve å få tak i godbiten på andre måter. Bare vær tålmodig, og pass på at du ikke i utålmodighet fører pinnen bort til nesa til hunden selv. Det lærer den ingenting av. Det er kun når hunden selv gjør en aktiv bevegelse at du skal klikke! Hold tuppen av target sticken rett foran hunden og klikk og belønn når hunden selv gjør en liten bevegelse i retning target sticken.

Trinn 3
Når du har klikket hunden noen ganger for å berøre target sticken med snuten, vil det plutselig gå opp et lite lys. «Aha, mor klikker og belønner bare jeg dytter borti den lange saken!» Fra dette punktet går treningen veldig fort. Med valper tar det ofte bare 4-5 repetisjoner for å komme til dette nivået. Med eldre hunder må du beregne litt lenger tid. Du trenger ikke lære inn alt på en økt. Ta en liten pause etter et par minutters trening så ikke hunden går lei. Vanligvis tar de fleste hunder poenget etter 2-3 slike korte økter. Bare vær tålmodig i starten og la hunden finne ut på egen hånd hvordan den skal få deg til å klikke. Når den først har funnet det ut «sitter» det resten av livet!

Trinn 4
Så snart hunden begynner å ta poenget er det viktig at vi begynner å variere litt. Vi må lære den å følge etter target sticken når vi beveger den opp, ned, til siden, mens vi står stille, går eller springer. Target sticken blir etterhvert et mål (engelsk: target) som den vil følge etter. I starten klikker og belønner du bare hunden følger etter target sticken i et sekund eller to. Gradvis øker du tiden slik at hunden kan følge etter sticken i hvertfall 10 sekunder uten å miste interessen. Vi har dermed muligheten til å styre hunden akkurat dit vi vil ha den. Vi er ikke nødt til å holde target sticken i hånda. Vi kan f. eks. sette den i bakken et stykke unna oss hvis vi vil trene fremadsending / dirigering eller lignende.

Trinn 5
Så snart hunden har lært et target er det faktisk lett å overføre ferdigheten til andre targets. Du kan nå lære hunden å bruke pekefingeren (eller knyttneven/håndflaten) din som target ved å følge samme framgangsmåte. En post-it lapp er også velegnet å bruke som target på noen øvelser.

Vi har ikke tatt oss bryet med å lære inn en egen kommando for å berøre target sticken med nesa. Kiro har derimot lært å berøre target sticken med labben når vi kommanderer «labb» (dette gjør at vi kan styre labben dit vi vil, f.eks. hvis vi skal lære hunden å slå på TV´en med fjernkontrollen – aldeles unyttig, men veldig morsomt hvis du har en gammel fjernkontroll i huset). Bare synet av target sticken er derfor en «kommando» for å berøre den med nesa, mens «labb» betyr at den skal berøre den med labben. Du får finne ut selv hva du synes er mest hensiktsmessig til ditt bruk.

At hunden lærer å følge etter target sticken er ikke noen målsetning i seg selv (selv om de fleste hunder synes det er veldig morsomt). Når hunden har lært å følge etter target sticken kan du derimot bruke denne ferdigheten til å lære inn veldig mange andre nyttige og unyttige øvelser. Noen eksempler følger. Men først må vi lære inn et labbetarget også.

Andy Biggar forsideInnlæring av tramp på musematte
En musematte eller et plastlokk er godt egnet som labbe-target. Hvis vi kan lære hunden å sette labben på dette kan vi etterpå styre hundens labb akkurat dit vi vil.

Trinn 1
Legg musematta på bakken mellom deg og hunden. Hvis hunden tilfeldigvis setter den ene framlabben på musematta klikker du og belønner. Om nødvendig kan du bevege deg litt rundt musematta slik at hunden tilfeldigvis tramper på musematta når den flytter seg etter deg. Det kan også være at hunden kommer til å lukte på musematta. Dette kan du også klikke til å begynne med, bare for å etablere interessen for musematta. Men ikke klikk at hunden lukter på musematta mer enn maks 2-3 ganger, ellers kan du få problemer. Det er jo labben den skal bruke. Etterhvert skal du derfor alltid vente med å klikke til labben er på musematta. Det skal ikke så mange vel-timede klikk til før hunden tar poenget og begynner å trampe sikkert.

Trinn 2
Nå må du variere din plassering i forhold til musematta slik at hunden lærer å trampe på den uansett opm du står til høyre, venstre, foran eller bak den.

Trinn 3
Øk avstanden til musematta gradvis fra 1 til 30 meter. Det bruker å holde til de fleste formål. Hvis du vil at hunden skal springe i stor fart til musematta kan du være nøye med tre ting:
• Tren på musematta i begynnelsen av treningen når hunden er ”vill og gal”
• Belønn alltid veldig bra
• Kjør få repetisjoner (slutt mens hunden fortsatt er frisk og rask)
• Etterhvert klikker du bare når hunden galopperer til musematta, ikke hvis den går eller traver (men øk kravene gradvis!)

Hvorfor bruke target?
Ja, dette høres jo greit ut så langt, men hva er egentlig vitsen? Er det ikke lettere å bare lokke hunden med godbit enn å absolutt gjøre det så komplisert med target stick, musematter og all verdens effekter?

Vi har jobbet mye med target siden vi oppdaget klikkertrening, og det er spesielt én viktig fordel med å bruke target framfor å lokke med godbit eller ball: Det er mye lettere å fjerne et target enn å fjerne lokking med godbit eller ball.

Og dette er en viktig fordel. Husk at både lokking med godbit og targeting kun har ett formål: Vi skal få fram den adferden vi ønsker, og etterhvert få hunden til å utføre denne frivillig helt uten hjelp. Det er ikke å få fram adferden som er vanskelig – hvem som helst kan lokke en hund til å legge seg ved hjep av en godbit eller få hunden til å snurre eller slå av og på lyset ved hjelp av en target stick. Det som er vanskelig er å fjerne denne hjelpen, og derfor bør vi velge metoder som gjør det så enkelt som mulig.

Slutt og prat, vis oss hvordan targeting kan brukes i praksis, tenker du kanskje. OK, vi kan se på noen øvelser der vi har brukt target sticken på våre egne hunder med godt resultat.

Kryp
Den mest brukte metoden for å lære hunden å krype (en øvelse i brukskonkurranser) er som følger: Kommander hunden til å legge seg. Deretter setter vi oss ned på huk og lokker hunden fram ved å holde godbiten på bakken et stykke foran hunden. Når hunden kryper framover får den godbiten. Etterhvert må den krype lenger før den får godbiten. Hvis hunden i stedet prøver å reise seg kan man forsiktig holde en hånd over ryggen og bakparten på den. Etterhvert må man gradvis ta bort godbiten og gå oppreist ved siden av hunden.

Dette er med andre ord et typisk eksempel på lokking. Det går som regel greit å trene på denne måten. Noen får imidlertid problemer når de ikke lenger kan lokke med godbiten eller gå framoverbøyd.

Med target sticken kan vi bruke en alternativ metode:

Trinn1
Få hunden til å legge seg (helst frivillig). Hold target sticken 10 cm foran snuten på hunden (nede ved bakken) slik at den bare trenger å strekke hodet fram for å berøre den – klikk og belønn. Det er viktig at du under innlæringen av target sticken bare har belønnet hunden for å berøre tuppen av target sticken slik at den ikke strekker seg opp for å berøre midten av den. Vi vil at hunden skal strekke seg framover langs bakken – ikke oppover. Det er best om hunden blir liggende etter at du klikker slik at du kan kjøre en ny repetisjon med en gang.

Trinn 2
Hold target sticken 15-20 cm foran hunden slik at den må strekke halsen så langt den kan for å berøre target sticken – klikk og belønn. Hvis den reiser seg avbryter du øvelsen du ved å ta target sticken bak ryggen (du setter lokket på kakeboksen!). Vent til hunden legger seg frivillig – da tar du fram target sticken igjen og gir hunden en ny sjanse.

Trinn 3
Når du har gjentatt punkt 2 noen ganger kan du holde target sticken enda litt lenger fram slik at hunden strekker hodet og i tillegg må krype noen få cm for å rekke fram. Hvis hunden kryper på en «hoppete» måte, med høy bakpart, eller reiser seg avbryter du med en gang ved å ta target sticken bak ryggen. Husk 80%-regelen. Pass på å legge opp treningen slik at hunden gjør riktig i minst 4 av 5 repetisjoner.

Trinn 4
Bruk gjerne god tid på å lære hunden å krype denne første halvmeteren. Klikk og belønn kun når hunden kryper helt nær bakken, helst med bakbeina utstrakt. Det er ofte rasebetont hvordan hunder kryper og ikke alle har like lett for å strekke ut bakbeina. Du får selv bestemme hvor høyt (eller lavt) du vil legge lista for din hund. Du får den atferden du forsterker (det gjelder i all hundetrening!).

Trinn 5
Når hunden kryper helt korrekt den første halvmeteren kan du øke lengden gradvis til 4-5 m. Hvis hunden slurver på noe punkt under øvelsen, avbryter du umiddelbart. Hunden får bare lov til å fortsette og krype etter target sticken hvis den kryper akkurat slik som du vil. Hvis den slurver ofte er det kanskje du som går litt for fort fram. Jobb litt mer med den første halvmeteren igjen før du går videre. På dette nivået er det viktig at du klikker når hunden kryper aller best. Ikke legg vekt på at den skal berøre target sticken med snuten. Det er selve krypingen som er det vesentlige.

Trinn 6
Når hunden kan krype 4-5 m etter target sticken må vi fjerne denne. Dette går erfaringsmessig veldig fort. Kjør først en repetisjon med target sticken. Deretter prøver du å ta et skritt framover uten å peke med target sticken. Hvis hunden kryper bare et lite steg klikker du med en gang. Deretter kjører du kanskje en repetisjon til med target sticken (husk – vi skal ikke bare gjøre det vanskeligere hver gang). Men så kjører vi en ny repetisjon uten target sticken igjen. Etterhvert øker du lengden hunden må krype uten target sticken også.

Trinn 7
Til nå har vi ikke kommandert hunden i det hele tatt. Vi har bare fått hunden til å utføre ønsket atferd på egen hånd og forsterket dette. Først nå er det på tide å sette på kommandoordet «kryp». Det er ingen vits i å gjøre det før hunden kryper perfekt. Vi vil vel ikke lære hunden at «kryp» betyr noe annet enn «perfekt kryp», vil vi vel? Si “kryp” idet samme hunden begynner å krype. Etterhvert klikker du bare hvis hunden venter med å begynne å krype til du har kommandert “kryp”.

Trinn 8
Nå kan du begynne å variere. Lær hunden å stoppe krypingen når du stanser. Lær hunden å krype i vinkler. Lær hunden kryp med innkalling (du står foran hunden og kaller den krypende inn på plass!). Lær hunden å krype i slalom mellom bena dine. Dette er variasjoner du ikke har bruk for i konkurranser, men hvorfor nøye seg med minstekravet? Hvis hunden din kan alt dette er krypøvelsen i konkurranser bare barnematen. De første gangene du prøver disse nye variasjonene kan du ta fram target sticken igjen. Etterhvert legger du den vekk.

På denne måten kan vi lære hunden å krype uten så mye som å vise den en godbit på forhånd. Godbiten kommer opp av lomma først når hunden gjør det du vil. I tillegg kan vi gå oppreist helt fra starten av innlæringen. Vi slipper dermed å «trykke» hunden ved å bøye oss over den. Klikkeren tillater oss også å forsterke akkurat idet hunden kryper best – midt i vinkelen, akkurat idet den strekker ut bakbeina osv. Det kan være til god hjelp å ha en treningskamerat til å hjelpe deg under treningen. Da kan han stå ved siden og klikke når han ser at hunden kryper helt perfekt mens du kan gå oppreist uten å kikke ned på hunden.

På plass
Å lære hunden å komme på plass er en viktig grunnferdighet hvis du ønsker å konkurrere i lydighet. Den vanligste måten å lære inn dette på er å lokke hunden med godbit, men du kan også her bruke targeting. Det letteste er å bruke din egen pekefinger som target. Ettersom dette ikke først og fremst er noen lyydighetsbok beskriver vi bare framgangsmåten helt kort. Vi regner med at du greier å fylle inn hullene på egen hånd.

Trinn 1
Klikk først hunden for å følge etter pekefingeren din noen ganger. Hunden bør kunne følge etter fingeren din i 3-4 sekunder før du klikker.

Trinn 2
Nå kan du bruke pekefingeren for å styre hunden inn ved utgangsstilling ved din venstre fot. Det kan være til god hjelp i starten av treningen å trene inntil en vegg eller en fortauskant. På denne måten tilrettelegger du miljøet slik at hundens bakpart ikke ”spretter ut”. Det er best at hunden lærer å sette seg rett helt fra starten.

Trinn 3
Du må nå redusere fingerbruken så fort som mulig. Gjør bevegelsen med fingeren gradvis mindre helt til hunden setter seg på plass når du står rett opp og ned. Når hunden kommer på plass frivillig kan du også begynne å sette på kommandoen.

Fremadsending til rute
Target kan også brukes til å lære hunden fremadsending. I lydighetskonkurranser (kl. 3) skal vi sende hunden fram ca. 25 m til en markert rute på 3 x 3 meter og kommandere ligg når hunden er midt i ruta. Den vanlige måten å gjøre dette på er å legge en ball eller godbit inne i ruta. Etter flere repetisjoner lærer hunden at det lønner seg å gå fram til ruta ettersom den tror at ballen eller godbiten ligger der. Dette fungerer fint på de fleste hunder. Noen får imidlertid problemer med at hunden går ut og lukter langs bakken for å finne belønningen. Andre hunder vil ikke gå ut når de ikke ser på forhånd at det ligger noe godt i ruta. Bruker man denne metoden må man også med jevne mellomrom legge ballen i ruta slik at man «lurer» hunden til å tro at det alltid er noe der.

Vi foretrekker i stedet å bruke musematta som target for å lære hunden å springe ut til ruta.

Trinn 1
Legg musematta midt inne i ruta. Still deg ca. 2 meter på utsiden av ruta. Klikk og belønn for at hunden springer inn og tramper. Beveg deg gjerne litt rundt ruta slik at hunden må springe inn til musematta fra flere forskjellige vinkler for hver nye repetisjon.

Trinn 2
Nå må du snarest mulig fjerne musematta. Dette bør gjøres før du øker avstanden til ruta, ellers risikerer du at hunden blir hjelpeavhengig av musematta. Det du i praksis gjør nå er å gå over fra å bruke targeting til å bruke shaping. Kjør først et par raske repetisjoner med musematta inne i ruta. Deretter fjerner du musematta (hunden kan gjerne se at du fjerner den) og venter tålmodig. Hvis hunden nå går inn i ruta, selv om ikke musematta ligger der, klikker du og belønner som vanlig. Vær nøye med at hunden må gå minst halveis inn i ruta før du klikker. Deretter kan du kjøre en repetisjon til med musematte, men deretter fjerner du den for godt. Vent til hunden går frivillig inn i ruta og klikk idet den passerer midten. Se gjerne for deg en tenkt sirkel inne i ruta og klikk når hunden er inne i denne sirkelen. Hunden vil kanskje bevege seg litt i ytterkantene av ruta også, men etterhvert som du bare klikker den for å være midt inne i ruta vil den blir stadig flinkere til å finne midten på egen hånd. Beveg deg gjerne rundt ruta slik at hunden lærer å finne midten fra forskjellige vinkler.

Trinn 3
Når hunden er sikker på finne midten kan du begynne å øke avstanden til ruta. Nå bør du ikke lure deg selv ved å legge tilbake musematta i ruta. Det blir riktignok lettere for hunden da, men det eneste du oppnår er å gjøre hunden hjelpeavhengig av musematta. Så fra nå av kjører du uten musematte og øker avstanden gradvis til 30 meter. For å forsikre deg om at du får bra fart til ruta kan du gjøre som vi nevnte under innlæringen av musematta:
• Tren på musematta i begynnelsen av treningen når hunden er ”vill og gal”
• Belønn alltid veldig bra
• Kjør få repetisjoner i hver økt (slutt mens hunden fortsatt er frisk og rask)
• Etterhvert klikker du bare når hunden gallopperer fram til ruta, ikke hvis den går eller traver (men øk kravene gradvis!)

Andre morsomme/nyttige øvelser med target
Target brukes mye i opplæring av servicehunder. Disse hundene hjelper sin funksjonshemmede eier med ting som å slå av og på lys, åpne og lukke dører, hente saker og ting osv. Dette er ting som også «vanlige» hunder (og eiere) kan ha mye morsomt med.

Det første jeg brukte target sticken til var å lære Kiro å slå av lyset (vi har med hensikt ikke lært han å slå på lyset, det går så mye strøm!). Når hunden først hadde lært å berøre target sticken med nesa, var det bare å holde tuppen av target sticken inntil lysbryteren. Klikk og belønn hver gang hunden berørte target sticken.

Etter å ha gjort dette 5-6 ganger pekte jeg på lysbryteren med target sticken, men tok den så bak ryggen før hunden rakk å berøre den. Han stod litt forvirret og kikket etter target sticken et sekund, men så dyttet han med nesa på veggen like ved lysbryteren – klikk og jackpot (tredobbel dose godbiter + masse kos).

Deretter lot jeg han berøre target sticken mens jeg holdt den på lysbryteren igjen for å få han litt mer nøyaktig. Så tok jeg target sticken bak ryggen – og han dyttet borti lysbryteren, ikke nok til å slå av lyset, men nok til at jeg klikket og belønnet. Dette ble gjentatt til han var sikker på at han skulle dytte borti lysbryteren. Lysbryteren hadde nå blitt et nytt “target” (mål) uavhengig av target sticken.

Så begynte jeg å forlange «2 for 1», dvs at han måtte dytte borti lysbryteren to ganger før jeg klikket. Deretter 3 for 1 osv. Når han ikke fikk belønning for det første klikket, prøvde han enda hardere neste gang – og tilfeldigvis trykket han hardt nok med snuten til at lyset ble slått av – klikk og jackpot. Deretter økte jeg kravet til kun å klikke når han trykket hardt nok til at lyset gikk av. Jeg kunne da begynne å si «kan du slå av lyset?» idet samme han gikk mot lysbryteren på egen hånd. Alt dette var gjort på 10-15 minutter en regnværsdag, og Kiro er ikke akkurat av de kjappeste ifølge de som kjenner han godt…..

Å slå av lyset hadde etter den tid bare blitt trent sporadisk inne i vår egen leilighet. Så en dag satt jeg på venteværelset til dyrlegen (slik en del av oss hannhundeiere ofte gjør på grunn av «guttestreker»). Det var en lysbryter på den ene veggen, og jeg kunne ikke motstå fristelsen til å prøve. Vi satt på en benk ca. 3 meter unna, og Kiro lå i halvsøvne. Da sa jeg «kan du slå av lyset?”- Kiro bråvåknet og fikk først et helt snålt uttrykk i øynene og sto urørlig et lite sekund. Deretter begynte han å kikke nølende rundt seg. Plutselig så han lysbryteren (ikke helt lik den vi har hjemme, men han kjente den tydeligvis igjen) og gikk raskt bort til veggen. Lysbryteren var imidlertid litt høyere oppe enn hjemme hos oss, så han rakk ikke opp. Så tenkte han et lite sekund før han hoppet opp på en benk like ved siden av lysbryteren, strakte seg fram og slo av lyset! Dette var en situasjon som var helt forskjellig fra alt vi hadde trent på, og likevel greide hunden å løse oppgaven helt på egen hånd i den nye situasjonen.

Jeg tror det var her det først gikk opp for meg hvor effektivt klikkertrening egentlig er. Når hunden først har lært en ting med klikkertrening – det vil si at den har på egen hånd prøvd seg fram og funnet ut hva som blir belønnet, i stedet for å bli lokket og lurt, så sitter det som spikret! Generaliseringen (at hunden lærer å gjøre det samme også i nye situasjoner) går mye fortere enn med «vanlige» treningsmetoder der man ofte må repetere gamle øvelser gang på gang i nye situasjoner før det til slutt sitter. Det er selvfølgelig viktig å variere treningssituasjonene også når man klikkertrener, men så langt vi kan se går det mye fortere. Og det er vel det god hundetrening dreier seg om – å komme raskt og effektivt fram til målet?

Agility
I agility begynner det å bli ganske vanlig å bruke target (musematte/plastlokk) for å lære hunden å trampe på kontaktfeltene på hinderne og flere andre delmomenter.

Det begynner etterhvert å bli endel agilitybøker som bruker elementer fra klikkertrening i innlæringen, så hvis du er interessert i agility finnes det gode muligheter til å lære mer.

Balanse / miljøtrening
En venn av meg bruker target sticken til å miljøtrene sin kommende narkotikahund. Med target sticken kan man styre hunden opp på paller, bilpanser, gjennom rør og hvor man måtte ønske. Hunder får tidlig et meget positivt forhold til target sticken. Det gjør at de raskere overvinner eventuell redsel for skumle ting. ”Hei, det bilpanseret kan ikke være så skummelt når den morsomme target sticken er der oppe!”.

Redsel for barn (eller andre ting)
Sommeren 2000 var Karen Pryor på besøk i Norge og holdt tre seminarer. På disse seminarene deltok flat-coaten vår Tia (da 16 måneder gammel). Da Tia var valp ble hun skremt av en unge som jaget henne med en stokk, og siden den gang bestemte hun seg for at det var best å holde seg langt unna disse ekle små skapningene. Under disse tre seminarene ble target-teknikken brukt for å lære Tia at barn egentlig er ganske ålreite dyr likevel. Tia er en meget ”klikkerklok” hund, og hun kjente godt til target sticken fra før. Det første Cecilie gjorde var å lære Tia et nytt target, nemlig Karens hånd. Når Tia dyttet med snuten borti hånda til Karen ble det klikk + godbit fra Cecilie. Ettersom Tia ikke var det minste skeptisk til voksne personer gikk det fort, og hun dyttet borti hånda til Karen med liv og lyst.

Karen satt seg nå på en stol ved siden av sitt barnebarn, Gwen (11 år). Karen tok Gwen i hånda og de rakte hendene fram slik at Tia kunne dytte borti hånda til Karen mens hun samtidig holdt Gwen i hånda. Tia nølte nå en stund og forsøkte å finne andre ting å gjøre. Gwen ble instruert i å vende blikket bort (et dempende signal) for at det skulle bli mindre skummelt for Tia, og etter en liten stund våget hun å dytte forsiktig borti hånda – klikk + jackpot!

Dette ble gjentatt noen ganger til halen kom fram fra mellom bena. Så flyttet Karen seg litt til siden og bare Gwen rakte fram hånda. Nå ble det litt skummelt igjen, men Tia våget seg fram og dyttet borti hånda til Gwen med snuten – klikk + ny jackpot.

Det ble kjørt to til tre slike 5-minutters økter på hvert seminar og Tia ble stadig sikrere. På det tredje og siste seminaret prøvde vi samme øvelse med et nytt barn som bare var 8 år og dermed enda skumlere sett fra Tias synspunkt. Men det gikk faktisk veldig fint. Tia kjente igjen situasjonen når barnet rakte fram hånda og hun dyttet vennlig og forsiktig borti hånda med snuten. Etter noen flere repetisjoner var det vanskelig å se at hun egentlig var redd for barn.

Et vesentlig punkt med dette opplegget er at hunden selv bestemmer når den vil gå bort til barnet. Det er ingen som lokker, drar eller tvinger hunden til noen ting. Hunden føler derfor at den har full kontroll over situasjonen og kan bli modigere når den selv er klar for det.

Hvis vi hadde hatt tid til å kjøre dette opplegget videre, ville den videre progresjonen vært at barnet etterhvert så rett på Tia, stod oppreist, kanskje klappet henne forsiktig på siden, klappet henne på hodet, kom gående imot henne osv.

Det morsomme med dette opplegget er at historien ikke sluttet etter seminarene. Når Tia nå ser en unge på gata er hun ikke lenger redd for dem (ihvertfall ikke så lenge de oppfører seg noenlunde sivilisert). Hun vil gjerne bort til dem for å se om de virker. ”Blir det noe klikk når jeg lukter på denne ungen, mon tro?” Og det blir det rett som det er ettersom Cecilie bestandig har med seg både klikker og noen godbiter i lomma når hun og Tia går på tur. Man kan faktisk si at Tia bruker ungene som target sticks nå!

Omtrent samme framgangsmåte kan forresten også brukes om hunden er redd for søppelkasser eller andre objekter.

Shaping eller targeting?
På mange av ferdighetene der vi bruker target kan vi også bruke fanging/shaping i stedet. Erfaringsmessig er imidlertid targeting er ofte en enklere metode å få til i praksis. Man skal bare være oppmerksom på at hunden kan bli hjelpeavhengig av target sticken også (akkurat som hvis du lokker med godbit) så det er viktig å fjerne denne så fort som mulig. Vi anbefaler at du øver deg på å bruke både shaping og targeting, så kan du velge hva som passer best til hvert enkelt formål. Hvis det er mulig å bruke shaping anbefaler vi at du prøver det først. Hvis du ser at det er vanskelig å shape fram adferden kan bruk av target være en fin ”shaping-snarvei”.

Oppsummering
Target er en innlæringsteknikk som blir mye brukt i klikkertrening, i tillegg til shaping/fanging av adferd. Ved å lære hunden noen target adferder, f.eks. snute på target sticken og labb på musematte, kan du ved hjelp av target´en styre hunden akkurat dit du vil, og dermed enkelt få fram en rekke nye adferder. Bruken av target må fjernes så fort som mulig slik at hunden ikke blir hjelpeavhengig.

En grei prioritering når du skal få fram nye adferder er at du først prøver å shape/fange adferden ved å få hunden til å tilby frivillig adferd. Hvis dette er vanskelig kan du vurdere å bruke targeting. Hvis selv ikke dette fungerer kan du vurdere å bruke lokking. Eller kanskje du kan få det til likevel ved å klikke litt mer presist, forandre litt på kriterieplanen, delle opp adferden i enda mindre biter osv. Det er alltid mange måter å få fram nye adferder på, både ved hjelp av shaping og targeting. Jo mer erfaring du får, jo lettere blir det å finne den beste veien.