Leksjon 20: Den vakre lyden av stillhet

Leksjon 20: Den vakre lyden av stillhet

Da jeg holdt kurs i går kveld kom det opp en interessant problemstilling. Tidligere på samme kurs (og mange andre kurs) hadde samme spørsmål allerede vært oppe flere ganger, men denne kvelden fikk vi også illustrert det i praksis.

Spørsmålet er som følger: Hvor mye bør en klikkertrener snakke/rose i forbindelse med belønning av hunden?

De aller fleste klikkertrenere er vel enige i at man bør holde kjeft og la hunden gjøre jobben FØR du klikker. ETTER klikket er det imidlertid vanlig å rose hunden samtidig som man leker eller serverer godbitene. Noen roser mye, andre mindre – og noen (nesten) ikke i det hele tatt.

Min preferanse har alltid vært å trene forholdsvis lydløst. Men når folk har spurt har jeg som regel svart noe sånt som at så lenge de holder kjeft før klikket, skal ikke jeg mase så mye om de roser eller ikke. Jeg vil jo ikke frata folk gleden ved å trene hund, og enkelte liker tydeligvis å snakke mye (pick your fights…).

Men ikke minst etter gårsdagens kurs ser jeg at det kanskje kan presiseres litt grundigere når man bør holde kjeft og ikke.

Vi trente en hund ved hjelp av targeting til å lukke en skapdør. Hunden gjorde dette fint så lenge target sticken ble holdt inntil skapet, men når vi forsøkte å fade target sticken var det vanskelig for hunden, og det gikk tidvis litt for lang tid mellom hvert klikk. Når hunden gjorde riktig klikket fører, deretter sa hun «bra!», og fortsatte som regel å rose med andre ord mens hun tok godbiten opp av lomma og ga den til hunden (og sannsynligvis snakket hun også mens hunden svelget godbiten før hun stoppet).

Dette er slett ikke uvanlig, og det er heller ikke noe «feil» med dette rent teoretisk sett. Men der jeg stod i døråpningen av det lille rommet og observerte treningen, og så på hunden som hadde problemer med å skjønne hva den skulle gjøre, slo det meg bare at «det er for mye støy her».

Så jeg ba hundefører bli med på et eksperiment: Ikke si noen ting – bare klikk når hunden gjør riktig og belønn uten å si noe som helst. Hundefører gjorde lydig som jeg sa, og etter få klikk var det en helt annen flyt i treningen. Det gikk plutselig mye kortere tid mellom hvert klikk, og hunden så generelt mindre frustrert ut.

Dette KAN selvfølgelig være tilfeldig. Kanskje hadde det løsnet akkurat nå om vi hadde fortsatt som vanlig også. Men jeg tror ærlig talt ikke det. I de minuttene vi kjørte lydløs trening er jeg ganske sikker på at ting ble veldig mye mer tydelig for hunden. Plutselig var det helt stille i rommet. Ingen kontinuerlig strøm av bakgrunnsstøy og halvveis effektive betingede forsterkere (ros). Den eneste lyden som brøt stillheten i rommet hver gang hunden gjorde riktig, var et rent og tydelig klikk. Og det slo meg hvor mye mer tydelig klikket plutselig hørtes ut nå. Jeg er rimelig sikker på at hunden følte det på samme måte. 

Ut fra denne erfaringen (og selvfølgelig mange lignende erfaringer – de som kjenner meg vet at jeg alltid har likt relativt lydløs trening…) har jeg kommet fram til to prinsipper, som jeg tror kan være ganske fornuftige å holde seg til:

1. Hvis du er i en fase av treningen der TIMING er viktigst (dvs i fasen der hunden fortsatt strever med å forstå nøyaktig hva den skal gjøre) bør du fokusere på å gjøre klikket så tydelig (og presist) som mulig – blant annet ved å unngå all unødvendig bakgrunnsstøy.

2. Hvis du allerede har lært hunden atferden godt, og FORSTERKNINGSKVALITET er viktigere enn timing, har det mindre å si om du roser mye etter klikket eller ikke. Hvis hunden f.eks. leker bedre når du roser samtidig, skal du bare bable i vei så mye du vil 🙂

Vi mennesker er vanedyr. Vi har lært siden tidenes morgen at vi skal rose hundene våre når vi belønner dem. Og ettersom vi liker å belønne hundene våre, er det følgelig veldig forsterkende for oss å rose, og det kan være riktig vanskelig å slutte når man først har blitt vant til å gjøre det. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å rose etter klikket, MEN i tilfeller der timing er spesielt viktig er det bedre å bruke skalpell enn å bruke snøskuffe. I denne fasen trenger hunden først og fremst tydelig informasjon, og denne tror jeg vi kan gi mye mer tydelig ved å la klikkeren være det eneste som bryter stillheten.

Og så får du heller snakke litt ekstra i kaffepausen etterpå… 🙂

Dagens hjemmelekse

Lær hunden din noe helt nytt og eksperimenter med å kun klikke og belønne uten å snakke i det hele tatt. Hvordan føles det? Lærer hunden like fort eller fortere (selv om det føles uvant for deg i starten)? Lær f.eks. hunden å lukke en skuff eller en skapdør ved hjelp av en post-it lapp som target. Når du kun kan gi informasjon med klikkeren blir man som regel mye mer presis med denne….

For å presisere nok en gang: Jeg sier IKKE at du ALDRI skal snakke når du belønner hunden din. Derimot er det en viktig egenskap at du faktisk KAN trene helt uten å snakke (mange hundeeiere har aldri prøvd det før – derfor dagens hjemmelekse).

Lykke til med (den lydløse) treningen!

underskriftCK-ME


 

Om forfatterne

Epostkurset er laget av Canis-gründerne Morten Egtvedt og Cecilie Køste, hovedinstruktører for Canis Hundeskole og forfattere av bøkene