Leksjon 18: Innlæring av rundering med klikkertrening

Leksjon 18: Innlæring av rundering med klikkertrening

Vi får ofte spørsmål om hvordan vi bruker klikkeren i brukstrening. Vel, vi bruker klikkeren mye i brukstrening også, men kanskje ikke like gjennomført som f.eks. i lydighetstreningen. Men vi bruker definitivt prinsippene for klikkertrening i alt vi gjør, også når vi trener spor og rundering.

Det er 3 hovedprinsipper for det vi definerer som klikkertrening:

1. For å forandre adferd bruker vi positiv forsterkning («belønning»), negativ straff («fjerne noe hunden liker») og ekstinksjon («å ikke belønne») – man bruker mao ingen form for ubehag/korrigering.

2. Innlæringen foregår med så lite hjelp som mulig – man bygger på hundens egeninitiativ framfor å lokke hunden til å gjøre ting.

3. Systematisk bruk av en betinget forsterker. En betinget forsterker er noe som forteller hunden at den virkelige belønningen er på vei. Den betingede forsterkeren kan være en klikker, men også andre ting.

I denne artikkelen skal vi beskrive et forslag til hvordan man kan bruke klikkertreningsprinsippene til å trene inn søket/systemet i runderingen.

Oppdeling av runderingsøvelsen

Vi foretrekker å dele opp runderingstreningen i fire forskjellige deler:

  1. Selve systemet i søket
  2. Lokalisering av figurant/overværssøk
  3. Meldingen (hals eller bringkobbel)
  4. «Skogslydighet»

I denne artikkelen vil vi kun skrive om hvordan vi kan klikkertrene selve søket/systemet, ettersom det er dette vi får flest spørsmål om.

Innlæring av bringkobbelmelding har vi tidligere skrevet om i Canis nr. 3/1999. Halsmelding og de andre delene av runderingstreningen kan vi kanskje skrive om en annen gang.

System i søket

Å ha et godt innlært system i søket har flere fordeler:

  • Man får gjennomsøkt terrenget på mest mulig effektive måte. Man sparer dermed tid, og hunden sparer krefter.
  • Man har bedre kontroll på hvilke deler av terrenget hunden har gjennomsøkt
  • Bedre karakter i konkurranser!

Målet er at hunden på kommando skal løpe 50 meter rett ut, deretter bue framover og komme inn mot fører som deretter sender hunden direkte over på andre siden av midtlinjen. Slik fortsetter søket til hunden finner en figurant.

At hunden krysser midtlinja uten å stanse kalles på godt norsk for «flying». Det er viktig at hunden ikke krysser midtlinja for langt unna føreren ettersom vi ønsker å ha kontroll med hvor hunden krysser, og hvor den er og har vært. Det er også lettere å styre hunden ut på riktig sted når den passerer like ved fører. Hundefører må selv bestemme hvor nøyaktig han vil være, men å krysse midtlinja mer enn 3-4 meter unna føreren bør nok regnes som altfor unøyaktig ettersom hunden da kan krysse midtlinja uten at hundeføreren ser det i tett terreng.

Utstyr og terreng

Det man trenger for å trene system er hund, hundefører og minst to figuranter. Du bør ha en merketrekant på hunden slik at eventuelle turgåere skjønner at dette er en hund i arbeid og ikke bare en løshund ute av kontroll. Det kan også være lurt å sette bringkobbelet på hunden helt fra start av treningen (hvis du har valgt bringkobbelmelding) slik at den blir vant til å løpe med bringkobbelet dunkende mot halsen. Stram gjerne bringkobbelet opp slik at hunden ikke får tak i det.

I tillegg må du ha med belønning til hunden. Hovedregelen er at du skal bruke den belønningen som hunden din er mest glad i. I starten av systemtreningen kan det imidlertid være mest praktisk å bruke godbiter som belønning. Da får man flere repetisjoner på kortere tid ettersom man slipper å bruke tid på at hunden skal gi fra seg lekene osv. Etterhvert som hunden må søke lenger bør man imidlertid bruke den belønningen hunden liker best, uansett.

Terrenget bør være åpent med en tydelig midtlinje. Men åpent terreng menes myr, lynghei eller åpen skog med busker og steiner. Du kan faktisk gjerne kjøre de første øktene på en gressbane også.

Trinn 1 

Hund og fører stiller seg opp på midtlinja. En figurant står 2-4 meter unna på hver sin side av midtlinja. Figurantene kan evt sette seg ned på huk, men de skal IKKE rope på hunden eller på andre måter oppfordre hunden til å ta kontakt. Målet er at hunden selv skal velge å ta kontakt med en av figurantene.

Hundefører skal bare stå rolig og vente uten å si noe og uten å kommandere hunden. Vanligvis vil hunden snart gå bort og ta kontakt med en av figurantene. Figurant klikker i det samme hunden tar kontakt og setter seg dermed ned på huk og belønner med en god neve godbiter (minst 5-7 godbiter).

Når figuranten er ferdig å belønne reiser han seg opp og blir passiv. Hundefører snur da fronten mot figuranten på den andre siden. Målet er nå at hunden selv skal velge å gå over til den andre figuranten. Denne klikker og belønner på samme måte når hunden tar kontakt.

Mens hunden får belønningen hos figurant nr. 2 flytter hundefører seg noen meter framover langs midtlinja. Figurant nr. 1 flytter seg også framover og litt utover i terrenget slik at det går en rett linje fra fig 2, forbi hundefører og til fig 1. Når fig 2 er ferdig å belønne reiser han seg opp og blir passiv. Hunden skal deretter gå over til fig 1 for å få et nytt klikk (hvorpå hundefører og fig 2 trekker framover).

Slik fortsetter dere til hunden går greit og sikkert fram og tilbake mellom de to figurantene. Figurantene kan trekke seg utover i terrenget fra 2 meter til ca. 15 meter på denne første økta. Her må hundefører se an hunden. Det viktigste er som sagt at hunden går greit og sikkert fram og tilbake mellom de to figurantene Hundefører skal si minst mulig under hele seansen. Hans oppgave er kun å snu seg med fronten mot den figuranten han vil at hunden skal gå til. Ca. 10 repetisjoner er en passelig økt til å begynne med. Se an hunden og stopp mens hunden fortsatt er ivrig.

Av og til kan hunden prøve å gå til samme figurant to ganger på rad i stedet for å springe over til den andre. I slike tilfeller bør figuranten bare forholde seg passiv. Hunden skal lære å springe fram og tilbake mellom figurantene annenhver gang, og derfor er det bare det vi vil forsterke. Hunden lærer fort denne regelen.

Noen hunder kan det være praktisk å ha i bånd de første repetisjonene inntil den har lært at det er de to figurantene som er det mest interessante i skogen. Det forhindrer at hunden stikker av og gjør andre ting i stedet. Så snart hunden begynner å skjønne spillereglene tar du av båndet. Når hunden greier å springe 10 ganger perfekt mellom de to figurantene uten å miste interessen eller finne på andre ting, kan du gå videre til trinn 2.

Trinn 2 – øk avstanden 

Foreløpig er det lite som minner om rundering med treningen vår. Likevel er det viktig å gjøre trinn 1 grundig. Vi vil ha en hund som selv velger å gå frivillig til figurantene uten å være avhengig av lokking fra figurantene eller oppmuntring/masing fra fører.

Men allerede på andre økt er det på tide å fortsette å øke avstanden til figurantene. Start gjerne på 4 meters avstand de to første repetisjonene slik at hunden kjenner seg igjen fra første økt, men deretter forflytter figurantene seg lenger ut for hvert utslag samtidig som de avanserer framover i terrenget. Øk gjerne avstanden med ca. 5 meter for hvert utslag. Vær imidlertid forberedt på å senke avstanden hvis hunden ikke gjør riktig. Målet er å legge opp treningen slik at hunden gjør riktig hver gang. Med «riktig» mener vi at hunden springer i full fart mellom figurantene uten å stoppe, uten å nøle – bare full pinne mellom figurantene!

Figurantene skal fortsatt stå oppreist eller sitte på huk slik at hunden enkelt kan se dem fra midtlinja. Hundeførers jobb er fortsatt kun å stå med fronten mot figuranten som hunden skal springe til, og dermed fungere som passeringspunkt for hunden. Hunden lærer på denne måten med en gang at den skal springe i den retningen hundefører står vendt med kroppen. Hundefører kan også ta et lite skritt i retning figuranten like før hunden passerer, og hvis hun absolutt vil legge på et håndsignal kan hun gjøre det. Men det er greit jo mindre fakter man trenger å bruke.

Etter ganske kort tid vil hunden normalt bli veldig ivrig på å komme seg fort ut til figurantene. Hundefører må imidlertid passe på at han ikke mister all kontakt med hunden i søket. Hvis man føler at det begynner å gå litt for fort i svingene kan også eieren belønne hunden på midtlinjen før den springer ut på den andre siden. Man kan med andre ord variere mellom å belønne hunden for å komme inn til fører og å sende hunden direkte over til den andre figuranten. Så lenge hunden passerer tett inntil eieren kan man gjerne kjøre «flying» så ofte som mulig.

Det kan være greit å skille tydelig på når hunden skal springe direkte over til neste figurant, og når den skal stanse hos fører for å få belønningen. Når vi står oppreist vendt ut mot skogen betyr det at hunden skal kjøre «flying». Hvis vi setter oss ned på huk når hunden kommer inn mot midtlinja betyr det at vi vil belønne den. Du kan også velge andre tegn bare det er tydelig for hunden hva den skal gjøre. Når hunden er ca. 5 meter fra fører bør den allerede vite om og hvor den skal springe ut på neste side, eller om den skal stoppe hos fører.

Trinn 3 – sett på kommando 

Når du har kjørt et par økter der figurantene er 30-50 meter ute kan du gjerne begynne å sette på kommandoen. De to viktigste kommandoene du skal lære inn er «kom» og «runder!».

Forsåvidt har du faktisk allerede lært hunden en runderingskommando, nemlig at du står med fronten mot skogen. Men du kan gjerne sette på en verbal kommando i tillegg. Måten vi lærer inn runder-kommandoen på er enkelt og greit å si «runder!» i det samme hunden frivillig springer ut til figuranten. Du kan si ordet når hunden starter ut til første figurant, og du kan også si ordet i det hunden passerer deg på vei over til neste figurant. Men ha som en leveregel at du kun sier kommandoen hvis du kan vedde 100 kr. på at hunden kommer til å gjøre et perfekt utslag!

Når du har gjort dette noen økter kan du også lære hunden å sitte på plass og vente med å springe ut til du sier kommandoen. Men du bør først ha trent endel «skogslydighet» før du begynner med for mye av dette. Det er viktig at all kontroll i runderingsløypa er 100% positiv. Ved å trene alle momenter på forhånd slipper du masing og korrigering i forbindelse med søket.

Innkallingssignalet du vil bruke i runderingen er også veldig effektivt å lære inn under denne systemtreningen. Når en figurant har blitt passiv vil hunden begynner å springe inn mot deg for å gå over til den andre figuranten. Du kan rope på hunden i det samme den har begynt å springe inn mot midtlinja. Innkallingssignalet vil dermed snart bety at den skal komme inn + at det ligger en figurant på den andre siden. Innkalling bør selvsagt trenes mye utenom selve runderingen også («skogslydighet!»).

Trinn 4 – skjul figurantene gradvis bedre

Hunden din kan nå springe fram og tilbake mellom figurantene når de står synlig 50 meter ute fra midtlinja. Nå kan figurantene begynne å skjule seg gradvis bedre. Start gjerne treningsøkten med et par synlige figuranter slik at hunden «kommer i gang». Deretter begynner figurantene å skjule seg gradvis mer for hvert utslag.

Denne delen av treningen går vanligvis veldig greit. Hunden har allerede blitt veldig sikker på å springe rett ut fra midtlinja og vil som regel fortsette med det. Vår erfaring er at vi ofte kan sende ut hunden på helt skjulte figuranter på 50 meters avstand allerede på den fjerde treningsøkten – og da uten noen som helst påvirkning fra figurant. 80%-regelen

Hvis du ser at hunden begynner å tvile og bøye av for tidlig skal du snarest sette figurantene slik at hunden enkelt greier å springe rett ut (dvs. nærmere eller mer synlig). Dårlige utslag skal ikke forekomme i runderingstreningen! Vel, i praksis er det selvfølgelig vanskelig å trene feilfritt, men unngå ihvertfall at hunden får sjansen til å gjøre feil to ganger på rad. Hvis du ønsker en pålitelig rundering er det viktig å legge opp treningen slik at hunden har en så liten feilprosent som overhodet mulig.

Det er en god regel å telle antall vellykkede utslag når du trener rundering. Du bør gjøre ditt ytterste for at minst 4 av 5 (eller 8 av 10) utslag er helt perfekte. (Hvis 10 av 10 alltid er perfekt har du enten overjordiske evner – eller du går for sakte fram!). Det eneste du skal regne for perfekt at hunden går snorbeint ut og finner figuranten på første forsøk – alt annet skal regnes for mislykket. Hvis du greier å legge opp treningen slik at du følger denne formelen er det forbausende hvor fort du kan avansere i treningen. Imidlertid er det dessverre ikke uvanlig å se hundeførere som sender hunden ut både 3 og 4 ganger før hunden endelig går helt ut til figuranten (75% feil, kun 25% suksess). Dette er en meget effektiv måte å lage dårlige runderingshunder på. 80%-regelen er svært effektiv å forholde seg til også i andre typer hundearbeid.

Trinn 5 – gradvis vanskeligere terreng 

Vi har nå en hund som går rett ut i skogen uten å se figuranten på forhånd. Hittil har vi kun trent i ganske oversiktelig terreng. Nå må vi også begynne å trene i terreng som er mer kupert og med tettere vegetasjon. Når du skal trene første gang i et nytt terreng kan du gjerne hoppe tilbake til trinn 1 eller 2, dvs at du plasserer figurantene synlig eller på kort avstand. Når hunden springer greit fram og tilbake mellom figurantene kan du øke avstanden (og skjule figurantene) ganske fort.

Når du har kommet så langt i treningen er det heller ingen grunn til å følge systemtreningen helt slavisk. Kommer du til et sted der du er usikker på om hunden kommer til å gjøre et perfekt slag eller ikke, kan du belønne hunden på midtlinja, kjøre en påvirkning (syn, lyd eller overvær) og deretter sende hunden – hvis det er mest praktisk. Regelen for påvirkning er; man bør kjøre så lite påvirkning som mulig – men så mye påvirkning som er nødvendig. Altså; blir runderingsslaget perfekt uten påvirkning er det ikke nødvendig med påvirkning, blir runderingsslaget dårlig uten påvirkning må du kjøre påvirkning. Det viktigste er for enhver pris å unngå dårlige utslag. Husk 80%-regelen! Må du bruke påvirkning på over halvparten av utslagene er det imidlertid mye som tyder på at du har gått for fort fram, og du bør da senke kriteriene (kjøre i mer oversiktelig terreng) heller enn å kjøre påvirkning.

Trinn 6 – blindslag 

Hittil har vi kjørt funn på hvert eneste utslag. Vi tror det er fornuftig å kjøre lenge med kontinuerlig forsterkning. Når vi trener systemet på denne måten får vi jo faktisk helt fra starten trent inn to viktige aspekter ved blindslag, nemlig innkallingen + «flying». Når vi har kommet så langt at hunden alltid går rett ut, uansett terreng, er det på tide å begynne med blindslagene også. Når vi har kommet så langt i treningen som dette er det egentlig ikke store forskjellen på klikkertrening av runderingen og på «vanlig» runderingstrening. Nå gjelder det bare å legge inn gradvis flere blindslag pent og forsiktig. Spesielt når du begynner å legge inn flere blindslag er det viktig å huske 80%-regelen. Minst 8 av 10 utslag skal være perfekte, dvs at hunden springer minst 50 meter snorbeint ut på første forsøk uten å nøle og finner figuranten (eller dreier av framover og kommer tilbake hvis det er blindslag).

Samkjøring av søk og melding

Parallelt med at du trener systemet/søket bør du også jobbe mye med meldingstreningen. Vi foretrekker å vente med å sette sammen søk og melding til hunden enkelt kan rundere 3-400 meter, og selvfølgelig at meldingen fungerer perfekt. (Halsmeldingen er normalt mindre komplisert å legge til sammen med søket på et noe tidligere tidspunkt enn bringkobbelmeldingen.)

Hvordan skal hunden skjønne at den nå plutselig skal ta bringkobbelet når den tidligere alltid har fått belønningen med en gang? Dette går vanligvis veldig greit. Hunden har jo allerede trent flere hundre meldinger utenom søket, og når figuranten ikke starter leken med en gang hunden kommer vil den innlærte meldingsadferden «slå inn». Hunden lærer fort at når figuranten er passiv skal den melde, og når figuranten starter belønningen med en gang er det selvfølgelig bare å bli med på leken! Oppsummering I denne artikkelen har vi beskrevet et forslag til hvordan man kan klikkertrene systemet/søket i runderingen. Rundering består av mange andre deler som også må trenes på, men vi kan ikke ta med alt i en kort artikkel. Vi håper imidlertid at du har fått noen nye idéer å ta med deg i treningen din.

Den viktigste forskjellen på hvordan vi klikkertrener systemet i runderingen og hvordan det «vanligvis» gjøres ligger nok på de første trinnene i treningen. Vi legger stor vekt på at hunden selvstendig skal velge å gå ut til figurantene framfor at figurant skal vifte med armer, rope eller klappe. Figurantene står synlig til å begynne med, men skal ikke påvirke hunden på noen annen måte. Vi shaper dermed inn at hunden springer frivillig fram og tilbake mellom figurantene med fører som «passivt passeringspunkt». Vi starter på meget kort avstand og øker gradvis og nesten umerkelig avstanden ut til figurantene og hvor godt de er skjult. Kriteriene økes gradvis slik at vi holder oss innenfor «80%-regelen». Figurantene kan gjerne klikke før de belønner hunden, spesielt i de første treningsøktene. Hvor lenge man fortsetter med dette er ikke det viktigste. Klikkeren kan gjerne legges raskt bort – det viktigste er at hunden hele tiden skal springe frivillig ut til og mellom figurantene.

Vi har brukt denne metoden i flere år nå, og vår erfaring er at selv de grønneste hunder kommer veldig raskt opp på et nivå der de kan rundere uten noen form for påvirkning. Ved å være nøye med å unngå dårlige utslag gjennom hele innlæringen ser vi også at hundene selv når de slitne heller øker lengden på utslagene enn å korte dem.

Hvis du vil lære mer om denne måten å trene rundering på, er du velkommen til et kurs i regi av Canis Hundeskole. Der møter du instruktører som er meget godt skolerte i metodikken.

underskriftCK-ME


 

Om forfatterne

Epostkurset er laget av Canis-gründerne Morten Egtvedt og Cecilie Køste, hovedinstruktører for Canis Hundeskole og forfattere av bøkene