Leksjon 16: Ren & skitten trening

Leksjon 16: Ren & skitten trening

Når vi holder kurs bruker vi ofte endel tid i starten på å få folk til å trene ”rent”. I den anledning har vi satt opp en liste over ”ren” og ”skitten” klikkertrening (hvis man trener etter andre metoder er ikke alle disse punktene nødvendigvis aktuelle). For å komme seg gjennom et kurs med oss som instruktører uten varige spor anbefales det å holde seg i venstre kolonne så mye som mulig 🙂

Det brukes litt intern sjargong i denne artikkelen enkelte plasser, så om ikke du forstår alt med en gang anbefales boka ”Lydighetstrening i teori og praksis” for å komme inn i tankegangen.

OBS: Sarte sjeler anbefales å lese siste del av artikkelen først, for å unngå å lese hele artikkelen med dårlig samvittighet.

Forming av atferder

Rent Skittent
Splitt opp atferden i så små deler som mulig. Og tren gjerne eventuelle grunnlagsferdigheter på forhånd (f.eks. lær inn bakpartskontroll før du begynner å trene fri ved foten osv). Lumping (dvs trene for store deler av atferden på en gang)
Bruk lokking kun som siste løsning hvis andre innlæringsmetoder (fanging, fri-shaping, targeting osv) som baserer seg på mindre hjelp ikke fungerer som ønsket – og fjern isåfall lokkingen snarest. Unødvendig bruk av lokking
Tren flytbasert, en atferd om gangen. Tren flere atferder i samme økt først når begge to er godt innlært hver for seg. Trene flere nye ting i samme økt.

Bruk av signaler

Rent Skittent
Gi alltid signaler  kun én gang – når du er rimelig sikker på at hunden vil reagere korrekt på første forsøk. Hvis hunden ikke reagerer innen fastsatt latenstid avbryter du, og venter litt før du gir hunden et nytt forsøk (eller evt senker kriteriene om nødvendig). Gi signaler to ganger (eller flere) hvis hunden ikke reagerer på første forsøk. Denne kan bli virkelig skitten hvis du på andre og tredje forsøk i tillegg øker stemmevolum eller legger til ekstra kroppsspråk i tillegg.
Bruk alltid normal stemme (tilpasset situasjonen) når du gir signaler. Det er forsterkning som ”driver” atferden, ikke signalet. Hvis atferden på forhånd er skikkelig ”gjennomforsterket” skal signalet ditt være som å slippe en strikk – ikke som å skyve ei ku i baken. Gi signaler med unødvendig høylydt stemme
Lær alltid hunden å tilby atferden frivillig (også om du til å begynne med bruker lokking!). Først etter en periode der hunden tydelig viser at den kan tilby atferden selvstendig med bra flyt, er det på tide å få den under stimuluskontroll. Og da er det enkelt å sette på et hvilket som helst subtilt signal, verbalt eller håndtegn. Gå direkte fra lokking til å bruke signal, uten noen periode med frivillig atferd i mellom. Bruk en forminsket del av lokkebevegelsen som signal (veldig dirty!)
Alle atferder i arkivet skal være så godt trent at det er enkelt å få hunden til å tilby dem frivillig når du ønsker dette. Hvis du ikke har kommet så langt ennå, bør du enkelt kunne gå tilbake noen kriterier for å kjapt få hunden til å skjønne hvilken atferd du vil at den skal tilby frivillig. Ingen atferder i samme ”mappe” bør være altfor dominerende. Bruker signal for å få igang hunden når hunden ikke vil tilby riktig atferd frivillig (denne er ikke veldig skitten, men i det minste litt småmøkkete).
Det er helt greit å begynne å si signalet i bakgrunnen samtidig som (eller like før) hunden tilbyr atferden frivillig på et ganske tidlig stadium av treningen. Men vent med å få atferden under full stimuluskontroll (dvs at hunden må vente på signalet, og du slutter å forsterke at hunden gjør det frivillig lenger) til atferden har bra flyt og den presisjonen du ønsker. Få atferden under stimuluskontroll før den er tilstrekkelig automatisert. Eller enda mer skittent – mens den fortsatt er avhengig av endel hjelp.

Diverse syndromer

Rent Skittent
Holder kjeft, og gir hunden ansvaret for å følge med (evt senker kriteriene). Ekornsyndromet (smatter for  få hunden til å følge med)
Holder kjeft, og gir hunden ansvaret for å følge med (evt senker kriteriene). Mobiltelefonsyndromet (roper «hallo!» el.l. når hunden ikke følger med)
Ha alltid godbitene/lekene godt skjult i jakkelomme eller vest. Under trening bør du helst bare bruke klesplagg som du også kan bruke i konkurranseringen. Pass også på at godbitposer eller leker ikke stikker halvveis opp av lommene når du trener. Kengurusyndromet (trener med en stor og stygg godbitveske på magen). Hvis du ikke trener for konkurranse er riktignok ikke dette så veldig dirty.
Rett i ryggen, se rett fram & armene ned langs siden. Hekseskuddsyndromet (bøyer seg over hunden når man trener)
Stå mest mulig stille og la hunden gjøre jobben selv  (eller senk kriteriene på andre måter) Varm-asfalt-syndromet (flytter seg hele tiden for å hjelpe hunden til å tilby adferd.
Hold hendene ned langs siden (inkl. hånda du holder klikkeren i). Mageknipsyndromet (holder hendene foran magen eller brystet når man trener i stedet for ned langs siden)

Betinget forsterker

Rent Skittent
100% sammenheng mellom belønningsmarkør og belønning Klikker eller sier ”bra!” flere ganger før belønningen kommer (virkelig møkkete!)
Bruk alltid klikkeren, hvis du ikke har gode grunner for å ikke bruke den (f.eks. at det er 20 minusgrader ute, eller at atferden er så godt innlært at du ikke har noe stort behov for klikkeren lenger). Slurve med å bruke klikker, i tilfeller der man helt klart ville fått bedre presisjon ved å bruke den.
Hold hånda med klikkeren ned langs siden, både når du trener og idet du klikker. Peke på hunden med klikkeren, holde klikkeren foran magen eller bak ryggen
Hold hendene ned langs siden mens du klikker, og start belønningsbevegelsen først etter klikket. Tar hånda ned i lomma før klikket.
Har fokus på god timing hele tiden. Ingen bevisstløs klikking. Klikker ofte ”automatisk” på omtrent riktig sted av gammel vane, i stedet for å virkelig følge med at man klikker presist hver eneste gang (spesielt når man har fokus på andre aspekter i treningen).
Stoler på klikkeren, men bruker gjerne belønningsplassering i tillegg der det kan effektivisere treningen. Er mer opptatt av å belønne raskt (i posisjon) enn å klikke presist. Stoler ikke på klikkeren.
Belønner alltid rimelig kjapt etter klikket, uansett hva hunden gjør. Hvis man ønsker at hunden skal gjøre noe spesielt etter klikket (f. eks. holde posisjonen), tar man ansvar for å lære hunden dette på forhånd, slik at hunden alltid gjør som man vil etter klikket. Holder igjen belønningen etter klikket fordi hunden brøt posisjonen. Greit om det skjer noen få ganger og hunden raskt opptar riktig posisjon når du holder tilbake godbiten. Men veldig møkkete hvis du holder igjen godbiten mange sekunder etter klikket, i påvente av at hunden skal gjøre noe du egentlig burde lært den på forhånd.
Holder kjeft mens hunden jobber. Klikker og belønner først når kriteriet er nådd. Tilpasser kriteriene og forsterker så ofte at hunden ikke trenger ekstra hjelp for å fullføre atferden. Roser underveis før man klikker.
Fokuserer på å markere riktig atferd med hjelp av klikkeren. Roser gjerne under lek etterpå, men passer på at selve klikket aldri forsvinner i støyen fra rosingen slik at det mister effekt. Overdreven rosing samtidig (eller rett etter) klikket, slik at klikket mister signalverdi pga støyen.
Holder kjeft mens hunden jobber. Klikker og belønner først når kriteriet er nådd. Tilpasser kriteriene og forsterker så ofte at hunden ikke trenger ekstra hjelp for å fullføre atferden. Det finnes enkelte eksempel der keep going signaler brukes smart, men som en generell regel er det like greit å holde seg unna. Bruker diverse keep going signal.
Gir eventuelle signal én gang før atferden. Klikker og belønner etter atferden. Ferdig med det. Sier «good sit», «good down» eller «good spin» etter at adferden er utført (gjentar signalet sammen med «good» – en amerikansk greie som er totalt meningsløs for alle andre formål enn å vanne ut kommandoen).

Bruk av belønning

Rent Skittent
Holder belønningen godt gjemt i lomma mens hunden jobber, og har så gode mekaniske ferdigheter at man kjapt får opp belønningen etter klikket (og raskt ned i lomma igjen etterpå). Unntak kun i spesielle tilfeller der det er viktig å belønne raskt i en begrenset periode. Holde godbitene eller leken klar i hånda (i stedet for i lomma).
Trener flytbasert på riktig kriterie slik at hunden klarer å gjøre riktig selv under høy intensitet. Lærer hunden selvkontroll og gode belønningsmanerer. Men valg av forsterker skal selvfølgelig fortsatt tilpasses ønsket intensitetsnivå i øvelsen, der dette er nødvendig. Unngår å bruke kvalitetsbelønning som hunden virkelig elsker fordi «hunden blir så vill av det».
Setter kriteriene slik at riktig atferd blir forsterket meget høyfrekvent i starten av ionnlæringen. Belønner for sjelden tidlig i innlæringen
Trapper ned forsterkningsfrekvens gradvis og strekker atferden forsiktig – selv i tilfeller der det tilsynelatende ser ut som om hunden tåler raskere nedtrapping. Trapper ned forsterkningsfrekvensen for brått og ”surfer på ekstinksjonsbursten” i stedet for å trappe ned gradvis – veldig dirty!

Bruk av omvendtlokking

Rent Skittent
Bruker omvendtlokking i starten av innlæringen, eller for å kvalitetsikre en atferd som er lært inn på andre måter.  Trapper ned omvendtlokkingen når den har gjort jobben, slik at man ikke blir ”omvendtlokkingsavhengig”. Bruker omvendtlokking så lenge at det ikke er omvendtlokking lenger – bare ”lokking”.

Kjeding

Rent Skittent
Baklengskjeder alt som bør baklengskjedes. Bruke forlengskjeding i stedet for baklengskjeding der dette åpenbart ville hatt sine fordeler på kort eller lang sikt.
Trener gjerne delmomenter til perfeksjon, men baklengskjeder når man først setter dem sammen. Trene kun delmomenter og kun «lure» hunden til å kjøre hel øvelsen en gang iblant.

Feilretting

Rent Skittent
Lære inn adferdene skikkelig fra starten, og kvalitetssikrer/overtrener slik at man har sikkerhetsmargin. Tar tak i problemer/svakheter med en gang de oppdages. Forsøke å kamuflere slurvete trening  med diverse hjelp (eller ved å unngå visse situasjoner).
Velge robuste og slitesterke løsninger – selv om det tilsynelatende tar lenger tid her og nå. Velge «enkle løsninger» som fungerer der og da, men som ikke gir noen effekt på lang sikt.
Bygge utholdenhet gradvis, slik at hver eneste treningsøkt bygger opp hunden. Kjøre «motivasjonstrening» for deretter å kjøre flere treninger som «tapper motivasjonen» før man igjen må kjøre mer «motivasjonstrening» igjen osv.

Treningsrutiner

Rent Skittent
Planlegger treningen på forhånd Improviserer treningen på sparket
Har 100% fokus på hunden under hele treningsøkten, og tar hyppige pauser der hunden får slappe av eller lade opp mellom de intensive treningsøktene. Skiller ikke tydelig på trening og pauser. Lar hunden stå og tilby atferder mens man snakker med andre, eller bare ikke følger med.
Treningen er fri for dødperioder. Hunden tilbyr atferd, blir belønnet og tilbyr atferd på nytt igjen så lenge treningsøkten varer. Bruker store deler av tiden i en treningsøkt til å forflytte seg, håndtere utstyr eller gjøre andre uproduktive ting der hunden i mellomtiden ikke har sjansen til å tjene belønning.
Stopper treningen med en gang man merker irritasjon eller at ting ikke fungerer. Tenker seg grundig om og gjør nødvendige forandringer før man fortsetter treningen igjen, Fortsetter treningsøkten selv om følelsen av frustrasjon eller irritasjon dukker opp, og selv om man ser at treningen ikke fungerer. Håper at det snart skal ordne seg bare man trener lenge nok.
Jevnlig trening Skippertakstrening
Skriver alltid treningsdagbok Skriver aldri treningsdagbok

Rene & skitne tanker

Rene tanker Skitne tanker
Fokuserer på det som er observerbart (situasjon, atferd og konsekvens) og faktorer som man kan forandre i treningen (timing, kriterier, forsterkningsfrekvens og forsterkningskvalitet). Alt som innebærer lederskap, funksjoner, drifter, motivasjon, energiflyt osv.
Tar selv ansvaret for hundens atferd. Fokuserer på å optimalisere egen trening slik at hunden på sikt kan tåle flest mulig forstyrrelser. Leter alltid etter bortforklaringer (det var så varmt idag, noen har strødd godbiter på bakken osv osv).

Hvorfor trene så rent som mulig?

Grunnen til at vi maser om disse detaljene kan sammenfattes i disse punktene

  • Skitten trening medfører at du må fjerne veldig mye unødvendig hjelp senere i treningen (og da blir det ofte ikke gjort, fordi uvanen har blitt så inngrodd hos hundeføreren).
  • Skitten trening fører ofte til at feil adferder blir forsterket (f.eks. når du gjentar signaler to eller flere ganger…)
  • Skitten trening fører ofte til at hunden aldri skikkelig lærer å tilby frivillige adferder (noe som er helt vesentlig for effektiv klikkertrening).
  • Ren trening gir kort sagt mye mer effektiv trening, både på kort og (spesielt) lang sikt.

Om jeg kjenner noen hundetrenere som alltid trener helt rent? Nei, har ikke truffet noen sånne ennå. Og jeg må bare innrømme at jeg selv også kan bli litt møkkete rett som det er.

Så hvis du sitter med dårlig samvittighet akkurat nå fordi du kjenner deg igjen på mange av punktene, kan du slappe helt av – du er i riktig godt selskap. Opp gjennom årene har jeg møtt flere av verdens beste hundetrenere, og enkelte av dem trener såpass skittent at jeg av og til blir overrasket over hvordan hundene deres har blitt så gode. Når det er sagt trener helt klart de fleste gode hundetrenere atskillig renere enn de som ikke er fullt så gode. Men det er vel slik i hundetrening at det finnes viktige detaljer, og det finnes mindre viktige detaljer. Er man god på de viktigste tingene tåler man fint litt møkkete trening uten å ødelegge for mye.

Poenget er først og fremst at du skal være klar over hvilke skitne triks du bruker slik at du ikke overdriver. Hvis du vil bli en bedre klikkertrener vil du tjene mye på å trene så rent som mulig. Håper denne lista kan gi et par vennlige spark i riktig retning 🙂

underskriftCK-ME


 

Om forfatterne

Epostkurset er laget av Canis-gründerne Morten Egtvedt og Cecilie Køste, hovedinstruktører for Canis Hundeskole og forfattere av bøkene