Leksjon 11: Klikkertrening og lokking

Leksjon 11: Klikkertrening og lokking

Et spørsmål vi ofte får er "kan vi aldri bruke lokking i klikkertrening?" 

Vel, «aldri» er et sterkt uttrykk. Det er også tildels sterk uenighet innen klikkerverdenen om lokking er en «lovlig» teknikk eller ikke. Personlig tilhører vi den delen av klikkerverden som er blant de mer kritiske til bruk av lokking. Vi sier IKKE at det er «galt» å lokke – vi anser det bare ikke for å være «klikkertrening».

«Men hva hvis det er umulig å få fram adferden uten å lokke?», spør noen. «Umulig» er også et sterkt uttrykk. Personlig har vi ikke vært borti så mange adferder som kan lokkes fram, men ikke trenes med fri-shaping eller targeting. Derimot kan det være at noen adferder er enklere å lokke fram enn å fri-shape på enkelte hunder – spesielt hunder som ikke har blitt fri-shapet så mye før. Når man skal fri-shape mer avanserte adferder er det en stor fordel at man tidligere har fri-shapet mange enklere adferder først, slik at hunden kjenner leken. Og eieren må også selvfølgelig beherske teknikken.

Men i dag tenkte vi faktisk for en gangs skyld å snakke litt om lokking (selv om vi er i relativt ukjent farvann her :-). Saken er at det finnes forskjellige typer lokking, hvorav den ene er mange hakk mer «klikkersk» enn den andre.

«Ikke-klikkersk lokking»

Den første typen lokking foregår f.eks. ved at hunden lokkes ned i ligg gjentatte ganger (og belønnes når den legger seg). Når man ser at hunden raskt legger seg, begynner man å si «ligg» samtidig som kan lokker hunden ned i ligg. Når man har gjort dette endel ganger sier man ligg uten å lokke, eller bruker evt bare en liten del av lokkebevegelsen i tillegg til kommandoen. Til slutt tar man (forhåpentligvis) armbevegelsen helt vekk, og hunden legger seg kun på ligg-kommandoen.

«Delvis-klikkersk lokking»

En annen måte å bruke lokking på, er å starte på samme måte med å lokke hunden ned i ligg noen ganger og belønne når hunden legger seg. Deretter trapper man umiddelbart ned hjelpen så fort som mulig. Man kan trappe ned hjelpen gradvis ved å gjøre armbevegelsen mindre og mindre, eller man kan (spesielt på enkle adferder som sitt/ligg o.l) ta bort hjelpen ganske brått, og vente på at hunden skal tilby ligg-adferden helt frivillig i stedet. Vi vil nå se at hunden kan tilby ligg-adferden frivillig flere ganger etter hverandre (f.eks. minst 6 ganger på 30 sekunder) før vi begynner å tenke på å sette på kommandoen.

Hva er forskjellen?

Når hunden trenes med den første lokkevarianten gjør hunden ingen ting på eget initiativ. Først venter den passivt på å bli lokket med godbiten. Deretter går den rett over til å vente på signalet. Slik trening gir oss en helt normal tradisjonelt (positivt) trent hund. Det funker, men har ingenting med klikkertrening å gjøre.

Med den andre typen lokking, brukes lokkingen bare i startfasen. Målet er å gjøre det enklere for hunden å ganske snart tilby riktig adferd frivillig. Deretter følger en periode der hunden må vise at den kan tilby adferden frivillig uten hjelp mange ganger etter hverandre før man evt senere setter på kommandoen. På dette stadiet er det ikke mulig å se at adferden ikke er fri-shapet helt fra starten. Hunden tilbyr jo adferden frivillig med liv og lyst. Derfor kan vi vel også si at denne formen for lokking er mye mer «klikkersk» enn den første.

Men 100% klikkersk er det ikke…

Men også denne andre hunden mister noe vesentlig. Den lærer ikke å eksperimentere på samme måte som en ekte klikkerhund. Det å prøve seg fram fra scratch uten annen informasjon enn klikk + belønning er noe helt annet. Og når hunden først har fått endel erfaring i dette åpner det for mye mer avansert trening. En annen sak er at det er ikke alltid like enkelt å bli kvitt alle små skitne rester av den opprinnelige lokkingen.

Prøv shaping først, «nødløsninger» etterpå.

Vi anbefaler derfor denne rekkefølgen når du skal lage en treningsplan for en ny adferd du skal klikkertrene:

1. Prøv alltid først å fange eller frishape den nye adferden med så lite hjelp som mulig.

2. Er det vanskelig å få fram adferden frivillig? Tenk da på om det er andre mer grunnleggende adferder du kanskje bør shape inn først før du begynner med denne adferden (det er f.eks. en stor fordel at hunden har lært å styre bakbeina før du begynner å trene utgangsstilling).

3. Fortsatt vanskelig? OK, da kan du vurdere å bruke targeting. Targeting er en slags mellomting mellom fri-shaping og lokking. Bruken av target stick, musematte o.l. ligner på lokking, men samtidig har vi jo shapet fram selve target adferden. Det er også som regel lettere å fjerne targeten som hjelp, enn å fjerne lokking med belønningen.

4. Virker ikke targeting heller? Og du er sikker på at timingen din er god nok, kriteriene fornuftige og belønningen bra nok…? Og du har tilrettelagt treningssituasjonen slik at forholdene er optimale for at hunden skal kunne tilby riktig adferd? Og det funker fortsatt ikke? OK, da kan du vurdere å bruke den mest klikkerske varianten av lokking.

Men ikke si at Morten og Cecilie har sagt at lokking er helt greit… 🙂

Visste du forresten at det finnes hele 7 forskjellige innlæringsteknikker (lokking er én av dem)? Du kan lese mer om alle disse i boka Lydighetstrening i teori og praksis. Ettersom du har fulgt epostkurset fram til nå, tror vi at du begynner å bli klar for denne boka nå (den er ikke for pyser… 🙂

underskriftCK-ME


 

Om forfatterne

Epostkurset er laget av Canis-gründerne Morten Egtvedt og Cecilie Køste, hovedinstruktører for Canis Hundeskole og forfattere av bøkene