“La nå bare hunden få lov til å være hund!»

“La nå bare hunden få lov til å være hund!»

Dette er et utsagn man kan høre av og til. Vanligvis betyr det at vi ikke skal gripe inn med trening eller annen håndtering i det hunden tilfeldigvis gjør akkurat nå. Men er det egentlig mulig å ikke «trene» hunden…?

Et eksempel kan være når hunden går på tur i bånd. Mange vil her tenke at hunden «bare skal få være hund» – det vil si at den kan få lov til å snuse og tisse og gjøre som hunder liker å gjøre når de går på tur. Den skal ikke gå perfekt på plass som under «fri ved foten», og derfor gjentar man utsagnet i overskriften i den betydning at man ikke skal gripe inn og forstyrre hunden i det den holder på med. Og dette fungerer jo som regel fint det meste av tiden. Men likevel… de færreste ønsker at hunden sleper eieren avgårde mot neste lyktestolpe, spiser sjokoladepapir, hilser overstrømmende på alle som går forbi på gaten osv.

 

Faktum er at du har allerede grepet ganske mye inn i hundens adferd bare ved å ha den i bånd. Og hvis du ikke vil at hunden trekker i båndet, har du også allerede grepet inn i hvilke adferder som blir forsterket eller ikke – uansett hvordan du har trent dette.

Og hvis du ikke har trent dette spesielt, vil adferden være prisgitt «tilfeldige» konsekvenser. Hvis hunden trekker i båndet, vil den komme framover til ting den har lyst på. Å trekke i båndet blir dermed forsterket selv om du ikke «trente» det bevisst. Å dra i båndet var forøvrig ikke engang mulig i første omgang uten å ha linen på.

Så lenge vi befinner oss i nærheten av hunden vil det som regel alltid være mange måter vi påvirker hundens adferd – bevisst eller ubevisst, hensiktsmessig eller ikke. I tillegg kan ting du gjorde før du gikk ut på tur (f.eks. hvor lenge det er siden forrige tur, eller siste måltid) også påvirke  mye av det hunden gjør i løpet av turen. Og hvis hundeeieren ikke serverer alle disse konsekvensene selv, vil alltid miljøet som vi beveger oss i gjøre det for oss i stedet. Du skjønner tegningen…

 

Hunder gjør ting hele tiden. Og disse adferdene møter konsekvenser hele tiden. I artikkelen «Trening- en viktig del i arbeid for økt dyrevelferd» fra Canis i 2010″ skriver Eva Bertilsson:

 

Är det möjligt att inte träna alls?

Nej. Men träning kan vara avsiktlig eller oavsiktlig, och avsiktlig träning kan vara mer eller mindre genomtänkt och mer eller mindre vetenskapligt underbyggd. 

Utanför de regelrätta träningspassen kan strategier baserade på operant och/eller respondent lärande bidra till att undvika oavsiktlig inlärning av oönskade emotionella och beteendemässiga responser, och istället skapa situationer där djuren utvecklar mer önskvärda beteenden. Enkelt uttryckt kan man jobba dels att förändra de situationer som föregår ett beteende, och dels med de konsekvenser som olika beteenden leder till.”

Så selv om du gjerne vil «la hunden være hund», så er det ikke riktig så enkelt. Du forer hunden, gir den vann, går tur med den… Du griper inn i hundens adferd hele tiden. Og læring foregår hele tiden – også når du ikke har en klikker i hånden og belønning i lommen. Hunden er ikke bare en hund, den er også en hund som bor sammen med mennesker…

Det du KAN styre er imidlertid hvor påtrengende (engelsk: «intrusive») strategier du velger å bruke for å påvirke hunden, og dette er et dyrevelferdsspørsmål det er viktig å ta stilling til. Vi kan også beslutte å overlate alle konsekvenser til tilfeldighetene i miljøet i bestemte situasjoner. Det er ingen vei utenom dette noen ganger – vi kan (og bør) ikke styre absolutt alt. Men vi kan ikke innbille oss at hunder ikke lærer, bare fordi vi ikke griper inn og trener aktivt akkurat nå.

 

Jeg kan forøvrig røpe at det kommer en mer utdypende artikkel om dette temaet i neste utgave av Canis… 🙂

Bestil abonnement her!