Hvor positivt…?

Hvor positivt…?

Det er ikke sjeldent man hører hundeeiere som trener veldig pent og positivt skille mellom trening og oppdragelse.

Man er veldig flink til å trene med klikker og godbiter og leker på treningsplassen. Altså vanlig positiv forsterkning og ingen sure miner fra fører her, for lille Fido skal jo lære alt her og ha en positiv attityd. Og vi vet jo at det krever at det ikke er støy på linjen med ubehag i treningen.

Men når lille Fido spiller rollen som familiehund hjemme i hverdagen, som kan være travel og stresset med barn og klesvask og matlaging, så er vi plutselig over i en annen kategori: oppdragelse! Her skal lille Fido ikke tøyse med skoene i gangen, ikke stjele barnas leker, og alt annet på ikke-listen. (Du kan for øvrig lese en svært god artikkel om dette i det siste nummeret av Canis om familiehundens grunnferdigheter av Randi Laursen).

Når det gjelder hverdagen, mener mange at oppdragelse er noe annet enn trening. Det skal «settes grenser». Og dette litt diffuse uttrykket dekker som regel over at det settes noen forbud som, hvis de ikke etterleves, har en eller annen ubehagelig konsekvens – et hardt nei, et lite grep i skinnet, eller noe annet, som ikke hører hjemme i dyremishandling eller vold, det er bare ubehagelig nok til at hunden slutter eller unnviker slike situasjoner igjen. Ja, det virker jo også.

Men når ordet konsekvenser blir sagt, så sier det seg selv: det er snakk om læring uansett om du er hjemme eller på treningsplassen. Å lære hvilken adferd som er ønskelig hjemme, er akkurat det samme som å lære adferd på treningsplassen for hunden. Det er bare i noen tilfeller snakk om to helt ulike treningsstrategier. Hvorfor skifte strategi fordi man er hjemme? Virker ikke de positive strategiene godt på treningsplassen? Hvorfor så ikke bruke de hjemme?

En annen ting som noen kanskje ikke er helt klar over er: hundens assosiasjon til deg. Kanskje har du akkurat hentet ungene fra barnehagen, Fido raser lykkelig rundt i entreen og har lykkes i å stjele Freias yndlingsdukke på veien. Dette etterkommes med et hardt nei som får Fido til å slippe og klappe litt sammen. 15 minutter senere stiller du deg opp og vil finpusse litt på grunnferdighetene ute i hagen, bevæpnet med klikker og kjøttboller. Og nå forventer du at du har blanke ark?! Selvfølgelig betyr ikke enkeltstående tilfeller det helt store, og hunder tåler litt motgang i livet. På samme måte som at vi ikke er fullkomne og alltid klarer å etterleve egne idealer. Men jeg tror at man godt kan tenke litt mer over dette her. Hvis du generelt har en hard tone overfor hunden når du kaller det oppdragelse, skal du ikke forvente at hunden din er fullstendig trygg og fri i sin attityd når den plutselig skal «trene».

For det er alt sammen læring!

 


redaktør3

Dina Doctermann er Canis-redaktør og instruktør i Canis Hundeskole Hundeskole afd. Sjælland. Dina er lige optaget af god praktisk hundetræning som af dybere teoretisk kundskab om hunde. Og så er hun forøvrigt forelsket i riesenschnauzere …