Forstyrrelsestrening på ville veier?

Forstyrrelsestrening på ville veier?

Generalisering er en viktig del av hundetreningen. Vi vil at hunden skal kunne utføre de adferdene vi har lært den ikke bare hjemme i hagen, men i mange forskjellige situasjoner, inkludert med forstyrrelser i nærheten.

De siste årene har mange hundetrenere tatt denne delen av treningen til nye høyder. ”Overtrening”, ”omvendtlokking” og ”kvalitetssikring” har blitt velkjente begrep for de fleste hundetrenere. Det er ikke uvanlig å se folk som trener for eksempel fri ved foten, mens treningskameratene gjør sitt beste for å forstyrre hunden på alle mulige måter mens de hopper rundt som klovner, krabber rundt på bakken, vifter med pipedyr og godbiter osv.

Dette kan være særdeles imponerende å se på for nybegynnere, og det produserer ofte mange ”Likes” på Facebook. Men hvor nødvendig er egentlig denne delen av treningen for deg som konkurrerer i lydighet, rally, bruks, agility osv? Hvor slutter den praktiske nytten, og hvor går det over i ren ”Facebook-trening”?

I neste nummer av hundetidsskriftet Canis skriver Canis-gründer Morten Egtvedt sine tanker om nettopp dette temaet. I artikkelen avklarer han også begrepet ”overtrening”, som ofte brukes noe feilaktig i hundetreningssammenheng.

For å få med deg artikkelen kan du bestille abonnement på Canis innen 2. April kl. 1200.

Bestill abonnement her

(Hvis du allerede er abonnent trenger du ikke å bestille, og kan bare vente tålmodig på at bladet skal droppe ned i postkassen din).